Den ultimate guiden til herreringer

Lær alt du trenger å vite om ringer for menn – fra materialer og design, til å finne den riktige størrelsen, og mye mer. Det hele på kun 20 minutter.

Vi menn har i alle tider brukt ringer for å vise velstand, rikdom, tilhørighet og sivilstatus. Selv i dag kan du se menn med ringer som kan fortelle om deres utdannelse, eller klubbringer som sier noe om deres tilhørighet.

Fordeler med å bære ringer

  • En gullring på ringfingeren gir umiddelbart en klar beskjed om at du er opptatt, og kan forhåpentligvis gi deg mulighet til å dra ut på byen uten å tiltrekke deg for mye uønsket oppmerksomhet.
  • Stressleker er for barn; ekte menn kan holde seg opptatt kun ved å fikle med ringen de har på fingeren.
  • Ringer kan komplimentere ethvert antrekk, og noe så enkelt som en liten bit metall rundt fingeren vil alltid kunne sette prikken over i-en. En ring med edelsten kan for eksempel hjelpe til med å hente fram fargene i antrekkene dine.
  • Bruk en ring på lillefingeren for å vise hvor du hører hjemme. Du kan for eksempel bruke en signetring for å vise kjærlighet for ditt favorittlag, vise hvor du har studert, eller vise din støtte for et politisk parti.
  • Gull er dyrt, så om du ønsker å vise fram din rikdom og velstand til verden, finnes det neppe noe bedre enn en gullring.

Hvilken finger skal menn bære ringen på?

Det finnes ingen regler for hvordan en skal bære ringene sine – her har du rett og slett full frihet til å prøve deg fram for å finne ut hva som passer best for deg.

Selv om det kanskje ikke finnes noen regler, finnes det mange normer og tradisjoner for hvordan ringer skal bæres. Enkelte av disse har vi tatt med oss fra langt tilbake i historien, mens andre normer gjerne har begynt å bli visket bort.

1: Tommelfingeren

Tommelen er ikke den vanligste fingeren å bruke ringer på, men det er allikevel ikke et så alt for uvanlig syn. Om du allerede har ring på to av fingrene på hånden din, kan tommelen ofte være et godt alternativ om du ønsker å komplimentere med enda en ring.

2: Pekefingeren

Pekefingeren er som navnet tilsier... for å peke på ting. Tidligere brukte gjerne høytstående menn signetringer med familiens våpenskjold på pekefingeren, selv om dette nå er mindre vanlig enn å bruke signetringer på lillefingeren. Om du virkelig ønsker å vise frem ringen din, kan vi anbefale at du plasserer den på pekefingeren, og sørger for at du peker på alt du ser rundt deg.

3: Langfingeren

Du kan bære så og si hva du vil av ringer på langfingeren, og dessuten vil ingen tro at du er gift selv om du har en lekker gullring rundt den. Allikevel kan veldig røslige og store ringer på det som allerede er den største fingeren, fort bli ubehagelig for nabofingrene.

4: Ringfingeren

Som navnet tilsier, er denne fingeren som skapt for ringer, og kanskje spesielt gifteringer. Selv om det ikke finnes noe faktisk lovverk for bruk av gifteringer, og du faktisk kan bruke en sånn på hvilken finger du vil, eller bare droppe å bruke den, vil de fleste anta at du er gift om du bærer en ring på venstre ringfinger.

5: Lillefingeren

På bildet: Stål Titus Ring

Historisk sett var denne fingeren forbeholdt signetringer – brukt for å forsegle offisielle dokumenter. Allikevel har denne bruken av signetringen i senere tid falt bort, ettersom vi nå både har kulepenner og selvklebende konvolutter.
De siste hundre årene har det vært mer vanlig å bruke universitetsringer eller klubbringer på lillefingeren – som oftest prydet med ulike mønstre, symboler, logoer og våpenskjold.

Ulike typer ringer

Signetringer

Signetringer ble opprinnelig brukt for å signere og forsegle brev og dokumenter, og derfor vil fronten tradisjonelt sett prydes av spesielle symboler eller våpenskjold. I nyere tid har ikke signetringen lenger denne praktiske funksjonen, og derfor kan du nå se signetringer med alle mulige ulike logoer, symboler og mønstre på fronten.

Signetringer er som oftest av gull, og de bæres som oftest på lillefingeren, selv om enkelte også velger å bruke dem på pekefingeren.

Gifteringer

Disse bæres vanligvis på ringfingeren på venstre hånd. Gifteringer for menn er gjerne laget av gull eller sølv, med et enkelt og subtilt design.

Andre metaller som tanzanitt, platina, og wolfram begynner også å bli mer populære, og det er dessuten ikke helt uhørt for menn å bære gifteringer med diamanter.

Lillefingerringer

Dette er ringer som bæres på de minste fingrene våre. Som oftest vil dette være signetringer, selv om dette ikke er en fast regel.

Lillefingerringer er gjerne små, og kommer heller ikke i veien for håndas bevegelighet. Disse ringene kan lages av så og si alle materialer, fra gull til plast, og til og med skinn.

Tommelringer

Som tidligere nevnt er tommelen den perfekte fingeren å bære en ring på, om du vil unngå følelsen av at hånda er overfylt av gull og glitter.

Det er massevis av plass rundt tommelen, og derfor en dette den perfekte fingeren for større og mer prangende ringer. For eksempel har ringer med hodeskaller blitt veldig populært i det siste. Med ringer i alle materialer fra rustfritt stål til tanzanitt, skal det absolutt være mulig å finne en tommelring som kan gi deg det du trenger av oppmerksomhet.

Materialer

Hvilket materiale ringen er laget av, er minst like viktig som hvilken finger du bærer den på. Ringen skal tross alt være i nærkontakt med huden din, så du vil ikke har et materiale som er ukomfortabelt, som du reagerer negativt på, eller et materiale som deformeres ved harde sammenstøt.

Gullringer

Rent gull har en lett gjenkjennelig oransje-aktig farge, og er et materiale vi ofte ser i gifteringer. Gull er også enkelt å bearbeide, og mest sannsynlig det første metallet brukt i smykker.

Ringer består sjelden av rent gull (24 karat), og det er i og for seg helt greit. Rent gull er nemlig veldig mykt, veldig dyrt, og det deformeres veldig lett.
De aller fleste gullringer er 18 karat – som vil si at 18/24, eller tre fjerdedeler av legeringen er gull.

  • Pluss: Tidløse og klassiske
  • Pluss: Lett gjenkjennelige
  • Pluss: Misfarges ikke
  • Minus: Rent gull er mykt og skades lett
  • Minus: Gullegeringer kan inneholde metaller huden reagerer med
  • Minus: Dyre

Ringer av hvitt gull

Hvitt gull er en legering, hvilket betyr at rent gull har blitt smeltet sammen med andre metaller. Det finnes ingen standard for hva hvitt gull inneholder, men som oftest vil det være en legering av gull kombinert med enten sølv, kobber, platina eller nikkel. Mange ringer av hvitt gull er deretter belagt med rhodium for en ekstra skinnende hvit overflate.

I tillegg til å se bra ut, sørger blandingen av ulike metaller for at ringens fysiske egenskaper endres. Rent gull er som tidligere nevnt mykt og lett deformerbart, mens gull blandet med en nikkellegering både er hardt og solid.

  • Pluss: Ser bra ut med edelstener
  • Pluss: Misfarges ikke
  • Pluss: Ripesikkert
  • Minus: Inneholder ofte nikkel, og derfor upassende for allergikere
  • Minus: Rhodiumbelegg kan slites ut over tid

Ringer av platina

Platina utvinnes først og fremst i Sør-Afrika, og ettersom det kun hentes ut omtrent 160 tonn i året, er dette et både sjeldent og verdifullt materiale. Dette metallet er også ideelt å lage ringer av, ettersom det både er mer solid og slitesterkt enn gull.

Om du ønsker å utsmykke ringen din med en edelsten er platina et godt valg, ettersom den vil holde bedre på stenen enn sin gylne fetter.

  • Pluss: Solid, hardt og slitesterkt
  • Pluss: Perfekt for edelstener
  • Pluss: Hypoallergenisk - passer for sensitiv hud
  • Minus: Dyrt
  • Minus: Tungt materiale

Ringer av titan

Titanets største fordel – bortsett fra metallets skinnende og sølvaktige utseende – er dets forhold mellom vekt og styrke. Titan er nemlig like sterkt som stål, selv om vekten nærmest er lik null.

En titanring veier omtrent 1/5 av en platinaring med samme størrelse, og omtrent 1/4 av en gullring. Om du ønsker en ring som ser bra ut, men ikke ønsker å gi hånda en treningsøkt, er titan metallet du bør gå for.

  • Pluss: Lette
  • Pluss: Sterke
  • Pluss: Resirkulerbare
  • Minus: Dyre
  • Minus: Så lette at du kan glemme at du har dem på deg

Ringer av sterlingsølv

Sølv har vært brukt til å lage ringer i minst 4500 år, og når metallet først ble introdusert i antikkens Egypt, var det til og med mer verdifullt enn gull. Sølvringer er enkle, vakre, og relativt rimelige i pris.

De aller fleste sølvringer er laget av det som kalles 925 sølv, eller sterlingsølv. Dette betyr at 92,5% av legeringen er ekte sølv, mens resten består av kobber. Til forskjell fra rent sølv, som er mykt og formbart, sørger den lille delen kobber for at sterlingsølv er både hardt og solid – selv om kobberet også gir mulighet for misfargning.

  • Pluss: Sterke
  • Pluss: Betraktelig billigere enn gullringer
  • Pluss: Lekker farge og glans
  • Minus: Kan misfarges
  • Minus: Metallene i 925 sølv kan gi reaksjoner for folk med kobberallergi

Markasittringer

Markasittringer er faktisk ikke laget av mineralet markasitt; de fremstilles derimot av mineralets fetter, svovelkis – også kjent som narregull eller kråkegull – kombinert med sølv.

Markasittringer var veldig populære som et diskret alternativ til gull sent i viktoriatiden – ofte kombinert med en svart edelsten som onyx.

  • Pluss: Veldig rimelige i pris
  • Pluss: Biter av svovelkis gir et veldig glitrende utseende
  • Minus: Ødelegges fort, og vanskelig å reparere
  • Minus: Det er flaut å fortelle at ringen din er laget av narregull

Ringer av wolfram og wolframkarbid

Wolfram er det hardeste og sterkeste metallet vi har på jorda, og kanskje i hele universet. Selv om dette metallet nærmest er uknuselig, kan det allikevel ripes opp.

Om du vil ha en ring som kan tåle alt, må du allikevel gå for wolframkarbid, som i tillegg til å være utrolig sterkt, også er ripesikkert.
Ettersom ringer av wolfram er utrolig harde og solid, kan du ikke endre størrelsen på en wolframring. Sørg derfor for at du kjøper en ring som passer perfekt, og forsøk å ikke legge på deg alt for mye.

  • Pluss: Både wolfram og wolframkarbid er hypoallergenisk
  • Pluss: Kan så og si ikke ødelegges
  • Pluss: Ringer av wolframkarbid beholder glansen for evig
  • Pluss: Rimelige i pris
  • Minus: Kan ikke endre størrelse
  • Minus: Vanskelig å klippe av i nødstilfeller
  • Minus: Wolframkarbid vil knuse og ikke bøyes ved harde sammenstøt

Keramiske ringer

Keramiske ringer kan være laget av brent leire, men er som oftest fremstilt av mer moderne varianter som wolframkarbid eller titankarbid. Disse ringene tåler høy varme, og til forskjell fra keramiske blomstervaser, er disse ringene uknuselige.

Keramiske ringer kommer i ulike farger og design, og inneholder ingen allergifremkallende materialer. Disse ringene er også relativt rimelige i pris.

  • Pluss: Kan støpes med lekre og intrikate design
  • Pluss: Rimelige i pris
  • Pluss: Hypoallergeniske
  • Pluss: Ripesikre
  • Pluss: Lette i vekt
  • Minus: Kan ikke endre størrelse
  • Minus: Vil knuses og ikke bøyes ved harde sammenstøt

Treringer

Treringer er miljøvennlige, og som oftest utformet i hardt treverk eller resirkulerte materialer som for eksempel jernbanesviller.

Treringer er hypoallergeniske, som vil si at de ikke inneholder materialer som kan irritere huden eller gi negative reaksjoner. Dessuten er ringer av tre lette i vekt, og de er biologisk nedbrytbare.

  • Pluss: Miljøvennlige
  • Pluss: Hypoallergeniske
  • Pluss: Lette i vekt
  • Pluss: Rimelige i pris
  • Minus: Kan skades av vann og kjemikalier
  • Minus: Krever vedlikehold

Silikonringer

Silikonringer er lette i vekt, og kommer i alle mulige farger, former og fasonger. Dessuten er ringene motstandsdyktige, og kan tåle temperaturer fra mellom -50C til +500C, uten å miste sine egenskaper.

Silikon er et fleksibelt materiale, og derfor vil det ikke deformeres eller ødelegges ved sammenstøt. En bakdel med silikonringer er at du ikke kan montere edelstener på dem.

  • Pluss: Motstandsdyktige
  • Pluss: Fleksible
  • Pluss: Billige
  • Minus: Kan ikke holde edelstener
  • Minus: 'Føles' ikke ut som et smykke

Ringer av zamak

Dette kan kanskje høres ut som et materiale fra en annen planet, men zamak er faktisk bare en galvanisert sinklegering. Legeringen inneholder aluminium, magnesium og kobber, og navnet kommer av den tyske forkortelsen av de ulike elementene den inneholder.

Zamak er en nikkelfri og hypoallergenisk legering som kan støpes med røffe og rustikke utforminger, og er derfor et perfekt metall for smykkedesign.

  • Pluss: Hypoallergeniske
  • Pluss: Rimelige i pris
  • Pluss: Rustikt utseende
  • Pluss: Lette i vekt
  • Minus: Ikke veldig raffinerte
  • Minus: Skades relativt lett av elementene

Edelstener i ringer

Edelstener kan tilføre litt ekstra klasse og karakter til ringene dine, samtidig som de tilfører ekstra farger som kan komplimentere bærerens antrekk og fysiske trekk. Nedenfor går vi gjennom de mest vanlige stenene brukt i herreringer.

Diamanter

Diamant er det hardeste av alle naturlige mineraler, og også av de aller mest verdifulle edelstenene vi har. De aller fleste diamanter har små naturlige defekter og inklusjoner, mens helt feilfrie diamanter vil være betydelig dyrere enn disse.

Rubiner

Rubiner har en fantastisk flott rød-rosa fargetone, som har gjort de ettertraktede helt siden Jesus vandret rundt på jorden. Stenen er nesten like hard som diamant, og den består av krystallinske aluminiumoksider kalt korund. Jo mørkere og mer 'blodaktig' rubinen er i fargen, jo mer er den verdt. Rubiner ser kanskje aller best ut på gullringer.

Safir

Strukturelt sett er safir identisk med rubiner, men hovedforskjellen er fargen – safirer vil aldri være røde. Selv om safir vanligvis vil være blå, kan en også se safirer som er grønne, oransje, lilla, eller til og med svarte, ettersom fargen avhenger av naturlige urenheter i stenen. En veldig sjelden variant er den som skifter farge avhengig av lyskilden. Safir ser fantastisk godt ut på sølvfargede ringer.

Smaragder

Smaragd er en grønn edelsten som har blitt utvunnet og brukt til utsmykking i over 3500 år. I likhet med diamanter har de aller fleste smaragder mindre ujevnheter og feil som ikke er synlige for øyet, slik at et helt feilfritt eksemplar vil være ekstremt sjeldent. Smaragdens farge kan variere fra en lys og mintaktig grønnfarge, til en dyp mørk grønnfarge som også vil være mer verdifull. Smaragder er ikke veldig harde (relativt sett), og kan derfor inngraveres for å gi ringene dine en ekstra personlig touch.

Ametyst

Ametyst er en lilla eller fiolett variant av kvarts, som ble satt meget høyt av antikkens grekere, som mente den kunne forebygge mot fyll og hjelpe mot fyllesyke. Navnet 'ametyst' kommer faktisk fra gresk, hvor det betyr 'ikke beruset'. Dette er dessuten en edelsten som er relativt rimelig i pris, og som ser veldig godt ut – rett og slett perfekt som pynt når du skal ut på byen.

Akvamarin

Det er kanskje ikke så vanskelig å gjette hvor denne stenen har fått navnet sitt fra – det er havet. Det er allikevel ikke Nordsjøens blåfarge denne stenen minner mest om, det er den lyse og klare blåfargen en for eksempel finner i Middelhavet. Om du har blå øyne, er en lekker polert akvamarin perfekt for å fremheve dem.

Tanzanitt

Tanzanitt er en relativt nylig oppdaget edelsten, med en nydelig blå eller fiolett farge som kan variere avhengig av lyset. Til forskjell fra diamant, som gjerne alltid har noen mindre urenheter og feil, vil nesten all tanzanitt være helt feilfri. Tanzanitt passer godt på ringer av hvitt gull, titan eller platina.

Svarte diamanter

Svart diamant brukes om diamanter med for mange inklusjoner (urenheter) til å kunne være genuint vakre som utsmykking. I naturlige svarte diamanter består slike inklusjoner gjerne av grafitt, som gir en naturlig svart farge. Behandlede svarte diamanter tar gjerne utgangspunkt i vanlige diamanter, som deretter utsettes for stråling eller varme for å gi den svarte fargen.

Onyx

Onyx er en halvedelsten som finnes i flere farger, selv om den oftest er svart når den brukes til utsmykking. Denne stenen er verken veldig sjelden eller spesielt dyr. Selv om en oftest ser svarte onyx, er den røde varianten mer vanlig. Allikevel har det eksistert en forfalskningsindustri helt siden Romertiden, hvor rød onyx dyppes i en sukkerløsning før den behandles med syre for å gjøre den svart. Onyx ser fantastisk ut på ringer av sølv eller markasitt.

Turkis

Denne stenen er hverken blå eller grønn – den er turkis. Til forskjell fra de aller fleste stener som brukes i smykker, er turkis helt opak – altså ugjennomsiktig. Stenen finnes i ulike fargenyanser mellom blå-grønn og grønn-blå, den forekommer i flere deler av verden, og den har vært høyt verdsatt helt tilbake til antikkens dager.

Moissanitt

Dette materialet har visuelle likheter med diamant, og det er nesten like hardt. Allikevel er naturlig moissanitt utrolig sjeldent, ettersom det kun forekommer i meteorkratere. Mot slutten av 1900-tallet begynte en syntetisk fremstilt moissanitt å forekomme i smykker, og det ble raskt populært som et rimelig alternativ til diamanter. Til forskjell fra diamanter, endrer moissanitt farge ved oppvarming.

Peridot

Peridot er en olivengrønn halvedelsten, som ofte forveksles med smaragder, og som har vært brukt som dekorativ sten i ringer helt tilbake til antikkens Egypt, da den ble utvunnet fra en liten øy i Rødehavet. Grunnet sin kjemiske ustabilitet er peridot ofte full av feil og urenheter, hvilket gjør at de fleste stenene er veldig små i størrelsen.

Rav

Rav er teknisk sett ikke en edelsten, og det har ingen fast kjemisk sammensetning. Allikevel er dette av den aller mest iøynefallende pynt en kan utsmykke seg med. Rav er forstenet harpiks fra bartrær, som har gått gjennom en årelang fossiliseringsprosess. Til forskjell fra andre pyntestener, vil en gjerne ha urenheter og inklusjoner i rav – gjerne i form av døde insekter. Rav har som oftest en farge et sted mellom lysegul og oransje-rød, selv om en for eksempel i Karibia kan finne både blå og grønn rav.

Karneol

En variant av kvarts som kan minne mye om fossilert tre, og som fungerer flott til mindre prangende ringer. Stenen er som oftest opak med en avmålt brunfarge, akkompagnert av striper i lysere eller mørkere farger.

Ringer og allergiske reaksjoner

Av og til så hater kroppen din deg. Ditt alltid så robuste immunforsvar, som sørger for at du holder deg frisk – i alle fall mesteparten av tiden – kan komme til å gå på høygir om du utsetter kroppen din for et tilsynelatende harmløst materiale, som allikevel gir deg negative fysiske reaksjoner.

Disse allergiske reaksjonene kan av og til skylles at ringene er laget av legeringer som inneholder kobolt, nikkel eller krom. Så om du bærer en ring som får deg til å klø på fingeren, er det nok best at du tar den av deg, og aldri rører den igjen.

Men hva kan du gjøre om du ønsker å pynte opp fingrene dine med vakre ringer, men sliter med kontakteksem eller allergiske reaksjoner mot slike metaller?

Testing av metallallergi

Aller først bør du oppsøke legen din for å få gjort en allergitest. Om du ikke vet hvilke metaller ringen din er laget av, er det like greit å teste seg for alle sammen. Dette går som oftest raskt, er relativt smertefritt, og du får resultatene umiddelbart. Når du finner ut av hva det er huden din reagerer på, er det bare å unngå ringer med dette eller disse metallene.

Metallet de aller fleste reagerer på er nikkel, men dette er også et metall som finnes i så og si alle legeringsringer. Om du har muligheten og pengene til det, bør du gå for ringer i rene metaller som sølv, 24 karat gull, eller wolfram.

Ringer i alternative materialer for sensitiv hud

Det kan være at huden din ikke liker noen metaller overhode. Det kan være fordi du er allergisk, eller det kan rett og slett være på grunn av den slitasjen som oppstår ved at et hardt materiale konstant gnis mot huden din. Enkelte av oss får træler der vi bærer ringen, mens andre ikke får det. Uansett hva problemet ditt er, så er dette noen materialer du bør vurdere å teste ut:

  • Silikon
  • Tre
  • Keramikk
  • Wolfram

Finn den rette størrelsen

En ring som er for trang kan forstyrre blodomløpet ditt, få fingeren til å hovne opp, og potensielt sett føre til at den må klippes av på sykehuset. Om ringen er for løs kan den potensielt sett falle av fingeren din. Du kan dog få tilpasset de aller fleste ringer, selv om dette både er upraktisk, og kan skade ringene dine. Ringer av wolfram, keramikk og tre kan ikke tilpasses.

Sørg for at du kjøper en ring som passer perfekt med vår Utskriftsvennlige ringestørrelsesguide.

Rengjøring av ringer

For å sikre lang levetid for dine ringer, er det viktig at du både rengjør og oppbevarer dem riktig. Den enkleste måten å sikre korrekt rengjøring er å overlate dette til gullsmeden, men om du foretrekker å få jobben gjort selv, er det eneste du trenger for å rengjøre ringer uten stener, vann, et mildt vaskemiddel, en tannbørste med myk bust, og en bomullsklut.

En myk poleringsklut er også en rimelig anskaffelse for å holde ringene glansrike. Om ringene dine har edelstener bør du holde dem unna fuktighet, og ikke bruke slipemidler for å unngå riper. Du kan også bruke vattpinner dyppet i hydrogenperoksid for å hente fram den naturlige glansen i ringene dine. Ringer av tre bør holdes unna fuktighet. Generelt sett bør ingen former for smykker eller ringer komme i kontakt med sterke kjemikalier eller klorvann, ettersom dette kan skade og misfarge metallet, og løsne stenene.

Inspirasjon

Se bruken av ringer i våre seneste looks for inspirasjon.

Gode samtalestartere om herreringens historie

  • Antikkens egyptere mente at det var en blodåre som koblet ringfingeren direkte sammen med hjertet.
  • Pavens signetring ble laget tilbake på 1200-tallet, og er også kjent som ‘Fiskerringen.’ Den ble brukt til å signere offisielle brev fram til 1842.
  • I antikkens Roma var det kun aristokratene som kunne bære gullringer. Menigmann måtte ta til takke med ringer av jern.
  • Verdens dyreste ring er ‘Pink Star’ – som består av en imponerende 59,60 karat rosa diamant – solgt for over 600 millioner kroner i 2017.
  • Å bruke flere ringer på hver hånd ble først moderne i Europa på slutten av middelalderen.
  • I renessansen ble ringer med hemmelige rom brukt for å skjule dokumenter.
  • Engelske monarker bar tradisjonelt sett en spesiell kroningsring, som viste at de var spirituelt bundet til landet.
  • Det er mulig å gjøre om aske etter kremering til en diamant, og deretter feste den på en ring – et gripende minne for dine sørgende pårørende.
  • Verdens tyngste ring er Najmat Taiba, med sin vekt på over 60 kg, utsmykket med hele 5 kg edelstener.
  • Om du innehar 'Den ene ringen' kan du gjøre deg selv usynlig, men den kan også ha innvirkning på dømmekraften din.

Spørsmål og svar

Jeg er elektriker, og jeg trenger en ring som ikke leder strøm. Hva har jeg å velge i?

Du må holde deg unna ringer av metall som gull eller sølv. De beste alternativene er nok ringer av tre, silikon eller keramikk; disse leder ikke strøm, men ser fortsatt utrolig bra ut.

Hvilket metall er mest slitesterkt?

Det hardeste og mest motstandsdyktige metallet i ringer er definitivt wolframkarbid – dessuten er det også ripesikkert.

Hvor lenge må jeg vente før jeg gir en løftering?

En løftering er ikke en forlovelsesring – dette er rett og slett en ring du gir som en påminnelse om et løfte du har gitt noen. Løftet kan være at du skal elske personen inntil du dør, eller at du alltid skal plukke opp en kartong med melk på vei hjem fra jobben. Hvor lenge du må vente avhenger av hvor seriøst løftet ditt er, og er helt og holdent opp til deg.

Hvor mange ringer kan en mann bære?

Det er ikke noe fast svar på dette – det er rett og slett helt opp til deg og hvilket inntrykk du vil gjøre. Om du vil vise fram din velstand og rikdom, kan du godt fylle opp hele knyttneven med glitter, men som oftest vil vi dog ikke anbefale mer enn tre ringer per hånd.

Hvorfor bærer vi gifteringer på venstre hånd?

Antikkens egyptere mente at det gikk en blodåre direkte fra venstre ringfinger til hjertet. Romerne bar videre på denne troen, og ga dessuten blodåren navnet 'Vena Amoris' (kjærlighetens blodåre).

Skal menn bære forlovelsesring?

Det kan du bestemme selv – du er ikke gift enda, men du er definitivt ikke ledig heller. En forlovelsesring kan kommunisere dette, og holde unna uønsket oppmerksomhet fra det motsatte kjønn.

Er det sant at ringstørrelsen er den samme som skostørrelsen?

Nei.

Hvorfor er ringer av wolfram så billige?

De er ikke det... eller de bør i alle fall ikke være det. Som med alt annet her i verden, så får du hva du betaler for. Om en ring av wolfram er utrolig billig, er det gjerne fordi den er laget av dårlige råmaterialer, uten kvalitetskontroll, og legert med mye dårlige materialer.

Hvordan skal ringen sitte?

Komfortabelt. Den skal sitte løst nok til at du kan bevege på den uten ubehag, men allikevel være trang nok til at den ikke beveger seg på egenhånd.

Hva er enklest av å utvide eller krympe en ring?

Det er definitivt lettere for gullsmeden å krympe en ring, enn det er å gjøre den større.

Hva kan graveres på herreringer?

Du kan gravere inn hva du vil – dine barns navn, et løfte om å elske og ære, et løfte om å drepe mannen som drepte faren din, teksten til favorittlåta di – husk allikevel på at du må begrense deg til omtrent 200 tegn.

Finnes det ringer for menn som hater å bære ringer?

Prøv noe lett og tynt, slik at du ikke merker så mye til den. Titan er for eksempel et godt valg.

Er det greit å bruke min tidligere giftering som signetring på høyre hånd?

Wow. Det kommer veldig an på omstendighetene. Om du har blitt enkemann er det en flott måte å minnes den avdøde. Om du har blitt enkemann fordi du drepte din tidligere ektefelle, er dette på ingen måte passende. Om du vil bruke gifteringen på den andre hånden etter en skilsmisse, viser det nok bare at du ikke har klart å gå videre enda.

På hvilken finger kan jeg bære en brorskapsring?

Brorskapsringer viser at du tilhører et brorskap eller en annen form for skyggefull organisasjon. Tradisjonelt sett bæres slike ringer på lillefingeren, selv om enkelte også velger å bære dem på pekefingeren.

Hvor mye bør jeg bruke på gifteringen?

Om den er for deg selv: akkurat så mye du føler du har råd til. Sørg for at du kjøper en ring du kan leve med resten av livet. Den trenger på ingen måte være veldig dyr.

Til toppen