365-dagers returrett
Frakt 50 kr - Gratis over 449 kr-
57 98 93 95 - (arbeidsdager 09:00-16:00)
Meny
Søk
Logg inn
Ønskeliste
Kurv

Den ultimate guiden til herreklokker

Det kreves litt forarbeid når en skal kjøpe seg en ny klokke. Men vi har gode nyheter … vi har gjort jobben for deg! Denne omfattende veiledningen til herreklokker gir deg all kunnskapen du trenger for å finne fram til den rette klokka for deg.

Fjær og tannhjul, batterier og visere, skinnreimer og kronografer – du har så mye å lære om klokkens fantastiske verden.

Sett deg godt til rette, for nå er det på tide på bli en vaskekte klokkeekspert!

Hvorfor bør jeg bruke klokke?

Ok, smarttelefonen fungerer utmerket som klokke. Men til forskjell fra smarttelefonen, kommer ikke armbåndsur med distraksjoner som oppdateringer fra Facebook, Instagram og Tinder.

En klokke gjør dessuten mer enn å bare gi deg informasjon om timer, minutter og sekunder. En mann som bruker armbåndsur er ikke bare en mann som ønsker å være ute i tide, men også en mann som ønsker å se bra ut.

I tillegg har ikke vi menn så mye ‘bling’ å leke oss med, og derfor kommer klokka ekstra godt med.

Når du skal finne fram til hvilken klokke som passer deg, er det mange forhold som bør tas i betraktning – for eksempel budsjett, stil og funksjoner. Hvor tenker du å bruke klokka? Hva slags antrekk ønsker du å kombinere den med? Hvilke funksjoner trenger du? Tenk litt på det.

Hos oss finner du alt fra udødelige klassikere til supertrendy modeller, og rett og slett noe for alle og enhver.

Urverk

Urverket er det som får klokka til å tikke og gå. Det er rett og slett klokkas egen motor, og den delen som sørger for at viserne alltid peker dit de skal.

For enkelte vil valget av klokke først og fremst avhenge av det ytre, men det gjelder så absolutt ikke for alle. Mange av oss vil først og fremst fokusere på det som sitter på innsiden av klokka.

De ulike typene urverk faller inn under tre ulike kategorier:

  • Mekanisk – Det klassiske urverket som drives av små tannhjul, og som må trekkes opp for hånd.
  • Automatisk – Den automatiske varianten av klassikeren, som trekkes opp av seg selv.
  • Kvarts – Den moderne klokka. Drives av batterier, og trenger ikke å trekkes opp.

Den mekaniske klokka

Perfekt for tradisjonelle gentlemen. Mekaniske klokker er klassiske armbåndsur som trekkes opp for hånd. Til forskjell fra kvartsklokkene – som drives av batterier – drives de mekaniske klokkene av intrikate små deler, satt sammen av dyktige håndverkere.

På samme måte som de fjærdrevne klokkene tilbake på 1600-tallet, må hovedfjæren i mekaniske urverk trekkes opp for å holde klokka i gang. Denne fjæra driver i sin tur en kompleks samling av tannhjul som i sin tur aktiverer et vektet hjul (bedre kjent som balansehjulet).

Balansehjulet beveger seg fram og tilbake i et konstant tempo. De små tannhjulene beveger seg et lite hakk for hver gang balansehjulet svinger – det er dette som får viserne til å bevege seg.

Dette intrikate designet fordrer også at de mekaniske urverkene trekkes opp jevnlig. Dette gjøres ved å ta av klokken, skru ut opptrekks-krona, og rotere kronen med klokka til du kjenner at skrua gir motstand.

Du må stole på instinktene og den berømte ‘känslan’ når du trekker opp klokka. Om du trekker opp for lite kan klokka stoppe, og om du tar i for hardt kan du ødelegge mekanismen … så fokuser på hva du gjør.

For å stille klokka må du trekke ut krona så langt det går. Dette sørger for at sekundviseren stopper, og gjør det dermed mulig å stille klokka ordentlig presist.

Et mekanisk urverk kan bestå av hele 200 små, bevegelige deler. Det eneste negative med dette er at et slikt urverk aldri kan være 100% nøyaktig – det for mange små variabler til det. Disse urverkene holder tiden innenfor en gitt toleranse – det maksimale antallet sekunder klokka går fortere eller saktere i løpet av en dag.

For å bli COSC-sertifisert, må klokka holde seg innenfor -4 til +6 sekunder.

De aller fleste sier seg enige i at de beste mekaniske klokkene er de sveitsiske – tett etterfulgt av de japanske.

Fordeler med mekaniske klokker

  • Eksklusive. Crème de la crème innen klokkekunsten.
  • Effektive. Trenger ikke batterier.
  • Unike. Vintage er flott å eie, og de aller fleste klokker folk samler på er mekaniske.
  • Imponerende. Enkelte mekaniske klokker har gjennomsiktig bakside, som lar deg nyte synet av det intrikate urverket.

Ulemper med mekaniske klokker

  • Krever vedlikehold. Du må trekke dem opp, og du må sende dem til service omtrent hvert femte år.
  • Ikke så nøyaktige. Selv om du trekker opp klokka hver morgen, vil den ha noen sekunders unøyaktighet når du legger deg om kvelden.
  • Sensitive. De små tannhjulene på innsiden av de mekaniske klokkene er nokså ømfintlige, så du bør ikke har på deg denne typen klokke når du er ute å surfer.
  • Dyre. Mekaniske klokker er mye dyrere enn klokker med kvartsurverk.

Den automatiske klokka

På samme måte som de mekaniske klokkene, drives også automatiske klokker av en hovedfjær. Forskjellen er at fjæra i en automatisk klokke trekkes opp av kinetisk energi – altså den naturlige bevegelsen i bærerens arm. Derfor kalles dette også gjerne kinetiske klokker.

De automatiske klokkene trekkes rett og slett opp av seg selv. Dette fungerer ved at en bevegelig vekt – kjent som rotoren – beveger seg når armen din beveger seg, og denne rotoren spenner fjæra i urverket.

Om du tar av deg klokka, vil den fortsette å gå i omtrent 48 timer. For å ta den i bruk igjen må du stille den for hånd. Som på en mekanisk klokke, betyr det at du må rotere krona med klokka noen ganger samt trekke ut krona et ekstra hakk for å stille tiden.

De av dere som unngår mekaniske klokker i frykt for å trekke dem opp for hardt, kan trygt velge en automatisk klokke. De automatiske klokkene er nemlig utstyrt med en slags clutch, som sørger for at en ikke kan ødelegge urverket ved å trekke opp for mye.

Om du oppbevarer den automatiske klokka di over lenger tid, eller om du har flere klokker som brukes på rundgang, bør du vurdere å anskaffe deg en klokkeopptrekker. Dette er et apparat som sørger for at klokka trekkes opp – også når du ikke bærer den på armen.

Fordeler med automatiske klokker

  • Det beste fra begge verdener. Automatiske klokker er vel så intrikate som sine mekaniske forløpere – men til forskjell fra de tradisjonelle variantene, trekkes disse opp automatisk.
  • Praktiske. Ingen batterier, og trenger ikke trekkes opp.
  • (For det meste) enkle å vedlikeholde. Perfekt om du skal bruke klokka hver dag.

Ulemper med automatiske klokker

  • Kan måtte trekkes opp. Om du ikke bruker klokka på en stund, stopper den. Det betyr at du må trekke den opp og stille den for hånd.
  • Krever noe vedlikehold. Automatiske klokker må til service omtrent hvert femte år.

Kvartsklokka

Dette er klokka som virkelig snudde opp ned på armbåndsurets historie. Kvartsklokkene ble først lansert i Japan på 60-tallet. I løpet av 80-tallet hadde disse klokkene nærmest tatt fullstendig over for de tradisjonelle, mekaniske klokkene. De batteridrevne kvartsurene er rett og slett små datamaskiner, som følger elektriske pulser – heller en mekaniske bevegelser – for å holde tiden.

Kvartsdelen av navnet kommer av kvartskrystallen som sitter i den elektriske motoren. Denne krystallen regulerer strømmen som går mellom batteriet og den elektriske kretsen i uret.

Til forskjell fra mekaniske klokker, kan kvartsur være både digitale og analoge. En digital kvartsklokke viser tiden på en LCD-skjerm, mens de analoge variantene er utstyrt med tradisjonelle visere.

Ettersom kvartsuret drives av et batteri, flytter sekundviseren seg stegvis, til motsetning til i et mekanisk ur, hvor sekundviseren beveger seg i et jevnt tempo.

Fordeler med kvartsklokker

  • Rimelige. Kvartsklokker er mye billigere å produsere og vedlikeholde enn mekaniske og automatiske klokker.
  • Enkle å bruke. Det er ingenting som må trekkes opp, og ingenting som må til service. Det eneste du må huske på er å bytte batteri.
  • Presise. Elektronikken i kvartsklokkene gjør dem til de aller mest presise. De fleste kvartsur av god kvalitet går mindre enn 1-2 sekunder feil på en måned.
  • Slitesterke og holdbare. Ettersom kvartsurene drives av batterier, og derfor har færre bevegelige deler, er de mye enklere å vedlikeholde enn mekaniske og automatiske klokker.

Ulemper med kvartsklokker

  • Litt vanlig. Kvartsklokker er ikke like intrikate og unike som mekaniske klokker.
  • Må bytte deler. Batterier varer ikke evig.

Konklusjon Mekaniske og automatiske klokker er høyt verdsatt av eksperter og samlere grunnet deres unike og intrikate urverk.

Kvartsklokker foretrekkes av de som kun ser etter en nøyaktig og pålitelig klokke.

Urkassen: Hva er viktig?

En klokkes eksklusivitet, bruksområde og stil henger tett sammen med hva den er laget av. En luksusklokke vil gjerne være utformet i edle metaller (gull, hvitt gull, rosegull) eller sølvbelagte legeringer. Andre metaller som rustfritt stål, wolfram og titan har dessuten også blitt populære de senere årene.

Dykkerklokker og sportsklokker må være rustbestandige, og de er derfor gjerne utformet i rustfritt stål eller titan.

Gullklokker

Elegante, tradisjonelle og gir deg garantert litt ekstra oppmerksomhet! Gullklokker til menn er mer enn bare klokker – de er stilsymboler. Men gull er ikke billig. Dessuten er gull sårbart for riper og misfarging.

Sølvklokker

Sølvklokker til menn er nokså sjeldent. Det henger sannsynligvis sammen med at sølv misfarges lett, og at mange andre metalltyper kan se ut som sølv, men samtidig koste en brøkdel av originalen. Sølv er også relativt mykt, og derfor sårbart for både misforming og riper. Når det gjelder sølv, er sølvbelagt rustfritt stål både mer vanlig, og mer slitesterkt.

Klokker av rustfritt stål

Rustfritt stål er blant de aller rimeligste metallene vi har, men samtidig er det både lett og slitesterkt. Selv om rustfritt stål gjerne brukes i både sportsklokker og ‘billigere’ modeller, er det heller ikke sjelden en ser dette metallet brukt i luksusklokker. Hos oss finner du både gylne og sølvfargede klokker av rustfritt stål.

Titanklokker

Titan veier halvparten så mye som stål, mens det er dobbelt så solid. Det eneste negative med titan er rett og slett prislappen.

Keramiske klokker

I kategorien keramiske klokker finner vi alle klokker som hverken er organiske eller metalliske. De aller fleste keramiske klokker er dog utformet i zirkoniumoksid, som sørger for at de er både stilfulle og solide. I tillegg til å være hypoallergeniske, er keramiske klokker dessuten ripesikre og fantastisk motstandsdyktige mot både sollys og støt.

Glasset på Klokken

Krystallglasset- glasset som dekker og beskytter urskiven og ansiktet- er like viktig som materialet i selve urkassen. fra plastikk til safirglass så kommer alle muligheter med sine egne fordeler og prislapp. Se fordeler og ulemper på alle de forskjellige glasstypene nedenfor.

1. Krystallglasset beskytter urskiven.

Hva er mineralglass, akryl og safirglass på klokken? Er den ene mer slitesterk enn den andre?

Mineralglass
Mineralglass er den mest brukte glasstypen på klokker. Den er mer ripebestandig enn akryl, og mer prisgunstig enn safirglass. Det er ingenting som er i veien med å kjøpe en klokke med mineralglass som du finner på de fleste klokker- så ikke tro at klokken mindre verdt av den grunn.

  • Er mer ripebestandig enn akryl
  • Reflekterer mindre enn safirglass
  • Mindre ripebestandig enn safirglass
  • Vanskelig å polere, og kan knuses i sammenstøt

Akrylglass

Akrylglass er egentlig ikke glass. Det er plastikk, også kjent som pleksiglass. Materialet er ikke så veldig solid, men det er veldig mye brukt på grunn av at det er rimelig, og kan enkelt formes i forskjellige design. Akryl kan poleres for å fjerne overfladiske riper, og vil ikke sprekke slik som safirglass...men være obs på dype riper.

  • Veldig rimelig
  • Ripes veldig lett
  • Tåler harde sammenstøt på grunn av fleksibiliteten
  • Du kan synes at glasset ser tåkete ut når du ser på klokken

Safirglass

Når vi snakker om urverk med safirglass, så snakker vi om klokker av høy kvalitet. Med unntak av diamanter og wolframkarbid, så er safir et av de mest solide materialene i verden. Dette materialet har er veldig ripebestandig, men kan knuses under veldig harde sammenstøt. Den største fordelen med safirglass på klokken er at du får sjeldent riper i glasset.

  • Hardeste krystall tilgjengelig
  • Veldig ripebestandig
  • Klar overflate-.ikke tåkete som akryl
  • Kan knuses ved harde sammenstøt

Dobbelbuet eller buet safirglass – Hva er bedre?

Etter at du har bestemt deg for en klokke med safirglass, så er det neste steget å bestemme seg for buet eller dobbelbuet.

Safirglass med en singel bue er flat på bunnen og buet på toppen. Du kan legge merke til at glass med singel bue kan forvrenge innsynet til urskiven, fordi den skaper en linse som du må se gjennom for å se viserne og tallene.

En med dobbel bue er rund både innvendig og utvendig. Med dobbelbuet safirglass så vil du oppleve et mye klarere innsyn til urskiven, og føler ikke at det blir som å se inn i en lupe.

Andre glassalternativer:

  • Safir og mineralglass – Denne type glass er først og fremst mineralglass som er belagt med et tynt lag av safirglass. Det er veldig stor forskjell mellom dette og ekte safirglass. Sjekk bestandig produktbeskrivelsen for å vite nøyaktig material glasset er laget av, og er du i tvil så ta kontakt med kundesenteret.
  • Harpiksglass - Enkelte klokker er reklamert med harpiksglass. denne type material har de samme egenskapene som akryl, og er et veldig rimelig alternativ i forhold til safir- og mineralglass.

Klokkereimer og -lenker

Klokkereimer og -lenker kommer i alle mulige former, materialer og fasonger, og de er så mye mer enn kun noe som holder urkassen fast rundt håndleddet.

Når du velger mellom skinn og metall, må du tenke på hvor du ønsker å bære klokka, og hvilke antrekk du ønsker å bære den med. Med dressen din på kontoret eller i operaen? I bakhagen? I skibakken? Du må finne noe som matcher med antrekket, samtidig som det tåler de påkjenningene du utsetter det for.

Størrelsen på håndleddet ditt bør også tas med i betraktningen. Et smalt håndledd kan gjøre seg bedre med en skinnreim enn en metall-lenke – selv om lenken i realiteten er like stor som reimen.

Metall-lenker

På samme måte som urkassen, kan også klokkelenken utformes i gull, stål, titan, eller andre metaller. I tillegg kan den enten være utformet som en lenke, eller som et nett. Som urkassene, er lenkene slitesterke, men samtidig sårbare for riper. Avhengig av metallet, kan metall-lenker også være dyre å skifte ut.

Klokkereimer av skinn

Skinnreimer er det aller vanligste for klokker, men det betyr absolutt ikke at de er kjedelige. Skinnreimer kan utformes i alt fra kuskinn til krokodilleskinn, og de kan matches med så å si alle typer urkasser.

Skinn er klassisk, komfortabelt og trygt å bruke for alle som sliter med metallallergier. Dessuten er skinnreimer slitesterke, lette og stilfulle. I tillegg gir skinnet deg en ekstra touch av klassisk karakter.

Stoffreim

Syntetiske materialer er jevnt over rimelige, slitesterke og komfortable å ha på. Nylon er for eksempel perfekt for en aktiv livsstil, ettersom det tåler både vann, UV-stråler og røff behandling. Og om farger er din greie, er mulighetene endeløse med en klokkereim av stoff.

Den vanligste typen stoffreimer er den såkalte NATO-reimen, som ble designet for militæret tilbake på 70-tallet. NATO-reimen skiftes enkelt ut ved å fjerne to fjærstag som fester den til urkassen.

Perlonreimer er også populære. Disse består av tett vevd nylon, som gjør dem tykke, men samtidig overraskende luftige.

For å si det enkelt Sportsklokker til menn er generelt sett utformet med reimer av gummi eller metall. Begge materialene sørger for at de både er slitesterke og kan brukes i vann.

Metall-lenker fungerer også som stilig tilbehør.

Skinn holder ikke mål om du planlegger å svette eller bli våt, men de er perfekt når du skal kle deg opp litt.

Prøv å velge utskiftbare reimer og lenker (om mulig). Disse er utstyrt med en smart mekanisme som gjør det enkelt og raskt å skifte dem ut.

Komplikasjoner

En komplikasjon er en funksjon som gjør noe annet enn å vise deg hva klokka er. En komplikasjon kan være datovisning, kronograf (stoppeklokke), tidssoner, temperatur, alarm, tachymeter, månefase eller kalender.

Datovisning

  • Datovindu - Et lite vindu som forteller deg datoen (vanligvis klokken 3 på klokkeskiva).
  • Stor dato - Et større vindu som gjør det enkelt å lese av datoen.
  • Datohjul - Viser som peker på datoen – gjerne plassert i ytterkanten av klokkeskiva.

Mer avanserte varianter kan også gi deg informasjon om ukedag, måned, hele kalendre, eller til og med en likning mellom faktisk tid og soltid.

Kronograf

En kronograf er en liten stoppeklokke, bygd inn i klokkas urverk.

  • Kronograf med én eller to knapper - Består av start-, stopp- og reset-knapp.
  • Flyback kronograf - Med flyback kronograf kan du bruke reset-knappen uten å måtte stoppe kronografen først.
  • Splittsekund - Med denne type kronograf kan du måle to separate tider parallelt. Mens den ene viseren tar én tid, kan den andre stoppes, startes og stilles tilbake til null.
  • Tachymeter - Denne finner en ofte i bezelen på analoge klokker. Tachymeteret kalkulerer hastighet basert på reisetid ved å konvertere tiden som har gått (i sekunder per enhet) til hastighet (i enhet per time). Tachymeteret kan også brukes for å måle avstand basert på hastighet.

Funksjoner på Reiseklokker

Enten du er en Jet-setter, har bonuspoeng hos flyselskaper, eller rett og slett har en fasinasjon med å se tiden i 2 forskjellige tidssoner, så er det 2 viktige funksjoner som gjør reising enklere.

Klokker med 2 Tidssoner og GMT Klokker
  • Klokke med 2 tidssoner – Klokker med muligheten for å se 2 tidssoner er viktig for de som reiser mye. Da kan du forhåndsstille den ene urskiven til å vise tiden dit du skal, lurt ikke sant? Denne funksjonen er styrt av de samme bevegelsene som hoveduret og alle andre urskiver. Se fleste klokker med 2 tidssoner bruker en 24-timers klokke på den minste urskiven, og en 12-timers klokke på den største urskiven. Dette er veldig kjekt å ha med seg på tur uten å måte sjekke på nett hva klokken er hjemme før du ringer...eller tiden hos Trendhim, om du snakke med oss.

  • GMT Klokker – Klokker med GMT funksjon har de samme funksjoner som en klokke med to tidssoner (gir deg tiden på 2 forskjellige tidssoner) med muligheten for å legge til en tredje tidssone. De fleste klokker bruker 12-timers urskiver. Dette betyr at timeviseren går rundt urskiven to ganger hver dag (24 timer). Med GMT funksjon så har en en timeviser i tillegg som går i en 24 timers bevegelse rundt urskiven. For å legge til en ekstra tidssone, roter urskiven i forhold til forskjellen mellom GMT (Greenwich Mean Time) og tiden du vil vite. For de fleste reisende så holder deg med to urskiver som viser tiden i to forskjellige tidssoner. Men om du liker en utfordring, elsker matte, eller rett og slett har 3 tidssoner å følge med på, så er GMT klokke det beste valget.

Andre komplikasjoner

  • Månefaser - Viser om månen er full, halv, ny eller ne.
  • Gangreserveindikator - Viser hvor mye energi som er igjen i et mekanisk eller automatisk ur (hvor mye energi som er lagret i fjæra).
  • Alarm
  • Minuttrepetisjon - Indikerer et angitt tidspunkt – aktiveres vanligvis med en avlang trykker på siden av urkassen.
  • Tourbillion - Denne funksjonens mål er å motvirke tyngdekraften når uret holdes i en viss stilling – gjerne mer vanlig på eldre, mekaniske urverk.

Hva Betyr ATM på Klokken?

Om du har sett bak på klokken din, så har du muligens sett bokstavene ATM og "Vannmostand".

ATM er en forkortelse for "Atmosfærer" og betyr vannmoststand- og må ikke forveksles med en minibank. Uansett hvor mange knapper du trykker på...så spytter ikke klokken ut kontanter.

Vannmotstand betyr ikke vanntett. Så før du hiver på deg snorkleutstyret, se på oversikten nedenfor om hvor mye vann din klokke kan tåle.

  • 3 ATM / 3 bar / 30m / 100ft – Den kan motstå regn, uheldige vannsprut, håndvask og bilvask (så lenge du ikke drukner deg helt).

  • 5 ATM / 5 bar / 50m / 165ft – Din klokke kan motstå det samme som en 3 ATM klokke + at den tåler svømming og dusjen. Ikke bruk 5 ATM klokker ved dykking eller andre vannsporter.

  • 10 ATM / 10 bar / 100m / 330ft – I tillegg til de samme fordelen som 3 ATM og 5 ATM klokker, så kan en 10 ATM klokke tåle de fleste vannsporter som svømming, surfing, og snorkeling.

  • 20 ATM / 20 bar / 200m / 660ft – Din klokke er egnet for svømming, dykking og alle andre vannsporter. Du kan til og med ha den i et varmt bad.

*Bar indikerer vanntrykket.

Når en klokke sier at den har vannmotstand opptil 100 meter, så betyr det ikke at du kan dykke 100 meter med den. Dette tallet forteller deg at klokken kan motstå trykk tilvarende 100 meters dyp. Med andre ord så bør du ikke ta med deg din 3 ATM klokke (30 meter) på din neste dykketur til Tahiti.

En generell regel er at du skal ikke svømme med klokke med mindre det står 10ATM eller mer på baksiden.

Finne riktig størrelse

Ja, størrelsen er faktisk viktig. Du vil ikke ha en klokkereim som er så løs at klokka bare henger og dingler … og du vil heller ikke ha en urkasse som er så stor at den ikke passer inn i ermet på skjorta di.

Størrelse på reima

De aller fleste reimer av skinn eller tekstiler er enkle å justere i lengen. Enkelte metall-lenker kommer også med ledd som kan legges til eller tas av for å justere lengen.

Når det snakkes om reimens lengde, er dette avstanden mellom hullene hvor reimen festes til urkassa.

Reimens lengde vil avhenge av håndleddets omkrets, og inkluderer gjerne to mål – den lange delen, pluss den delen hvor spenna sitter (minus spenna).

Lengden uttrykkes vanligvis i millimeter, for eksempel – 120/70 mm.

Denne veiledningen kan gjøre det litt enklere å finne riktig reim til ditt håndledd:

  • Håndledd: 150 - 164 mm (6,0 - 6,5”) = 120/70 mm reim
  • Håndledd: 165 - 178 mm (6,6 - 7,0”) = 125/75 mm reim
  • Håndledd: 179 - 190 mm (7,1 - 7,5”) = 130/80 mm reim
  • Håndledd: 191 - 203 mm (7,6 - 8,0”) = 135/80 mm reim
  • Håndledd: 204 - 216 mm (8,1 - 8,5”) = 140/85 mm reim
  • Håndledd: 217 - 229 mm (8,6 - 9,0”) = 145/90 mm reim

Urkassens størrelse

Mens en altfor stor urkasse vil se både rar og upassende ut der den stikker ut av skjorteermet, vil en alt for liten urkasse gjøre det vanskelig å se hva klokka er (og den vil ikke være proporsjonal med håndleddet ditt).

En urkasse skal stå i stil med deg og din kroppsform – den skal hverken være for røslig, eller for pinglete.

For de aller fleste menn vil en urkasse på mellom 34 mm og 50 mm i diameter være passende. Om håndleddene dine er unormalt slanke, bør du holde deg under 40 mm i diameter.

Urkassens tykkelse

Vanligvis vil urkassens tykkelse henge sammen med urkassens diameter. Det vil si at en større klokke, gjerne vil være både større i diameter, og i tykkelse.

Tykkelsen på urkassen henger også sammen med typen urverk som sitter på innsiden. Et mekanisk urverk trenger for eksempel mye mer plass enn et kvartsurverk. I tillegg vil antallet komplikasjoner ha innvirkning på hvor tykk urkassen vil være.

Ta i betraktning hvor store armer du har, og hva du tenker å kombinere klokka med. En klokke som skal bæres med en dress, bør for eksempel være slank nok til å få plass inn under mansjetten.

Når du skal velge en klokke, må du tenke på dine individuelle ønsker og behov. Alle menn er forskjellige. Enkelte ønsker en klokke de kan bruke mens de trener, noen har bruk for en klokke som kan vise veien når de er ute å går i skogen, mens andre igjen ønsker seg stilig tilbehør til formelle arrangementer.

En godt utformet klokke kan fort bli noe du aldri ønsker å forlate hjemmet uten. Og når det gjelder å holde tiden, kan ikke engang det siste innen smarttelefoner måle seg med et skikkelig armbåndsur.

Du spurte – Vi svarte

Bør jeg kjøpe en mekanisk klokke?

Hvilken type klokke som vil passe deg, avhenger av mange ulike faktorer. Du må for eksempel tenke på hvor du planlegger å bruke klokka, hvor ofte du tenker å bruke den, samt din smak og dine behov.

En mekanisk klokke er den klassiske varianten – som trekkes opp for hånd, og som drives av små tannhjul. Kvartsklokkene er de moderne variantene som går på batterier, mens de automatiske klokkene befinner seg litt mellom de to.

Mekaniske klokker er mest populære blant entusiastene, først og fremst grunnet det intrikate urverket. Om du ønsker en mer grundig gjennomgang av de ulike urtypene, er det bare å bla lenger oppover i artikkelen.

Hvor kan jeg kjøpe herreklokker på nett?

Du er jo allerede på Trendhim, og vi gir deg masser av stilige klokker her!

Bruk gjerne filtrene for å finne fram til ønsket urverk, ønsket type reim, etc.

Hvilke klokker er best til utendørs bruk?

Hvilken klokke som vil være best til utendørs bruk, vil først og fremst avhenge av hva slags aktiviteter du tenker å bedrive.

Om du skal oppholde deg i nærheten av, eller til og med under vann, bør du sørge for at klokka er vanntett. Om du holder deg til gåturer og litt hagearbeid, vil en militærklokke eller en vanlig sportsklokke passe bra.

Hvor tykk bør klokkereimen være?

Tykkelsen på reimen eller lenka har mye å si for hvordan klokka vil sitte på armen din. Når du prøver på en klokke for første gang, bør du se på størrelsen på urkassa, samt størrelsen på festepunktene for reimen.

Om urkassa er liten, eller om festepunktene er veldig små, vil en røslig klokkereim bli veldig uproporsjonal. Det samme gjelder andre veien – altså om urkassa og festepunktene er veldig store.

Tommelfingerregelen vil være at du går for en reim som er omtrent like tykk som festepunktene, og aldri en reim som er tykkere enn selve urkassa.

Hva slags klokker passer best på slanke håndledd?

Selv om du er utstyrt med slankere armer enn de fleste mennene rundt deg, trenger ikke det bety at det ikke finnes flotte klokker for deg.

Generelt sett vil vi si at et slankt håndledd er et håndledd med omkrets under 17 cm. Om du faller inn i denne kategorien, anbefaler vi at du går for en slank urkasse med diameter på under 40 mm og en slank reim. Unngå også store kroner og andre knapper.